En reise tilbake til huset ditt
For å kreve tilbake det som er mitt
En som er jaget, men som fortsetter å gå
Og håpet mitt leder mot mitt rettersted nå
Og jeg ser bort fra alt jeg ser på min vei
Men blikket der inne rettes alltid mot deg
Et gammelt bilde, men likevel nytt
For filmen fremkalles igjen og igjen
For hvert nye skritt
Så kommer jeg fram til porten din
Ingen svarer ved døren så jeg går inn
Det er rått og kaldt her og sengen er tom
Jeg står ved en terskel til et velkjent rom
Er du hjemme så vis deg nå
Det er bare et par skritt å gå
Jeg tenker, jeg skriver, jeg kaller ditt navn
Men jeg kan ikke påstå jeg kjenner et savn
Men det er kanskje verdens sterkeste bånd
Barnet prøver febrilsk å nå mors hånd
Er du hjemme så vis deg nå
Det er bare et par skritt å gå
Å gå
Det er ikke tid for anklager nå
Alt jeg vil er å se deg
Jeg begynner snart å forstå
Å stå her idag er nok i seg selv
Det er min tur å rekke deg hånden ikveld
Jeg vet du er her i huset et sted
Du må komme til meg
Du kan klare det
Og se der står du på terskelen din
Og så trår du over
Jeg vet at du kan
Jeg vet du når fram
©Maja Svisdahl/2011